Det er en kunst

det er en kunst å være
det er en kunst å være fornøyd
med det en har

det er en kunst å være tilstede
i nuet
for mennesker rundt en

det er en kunst å smake på livet
å kjenne at det er godt å leve

det er en kunst å ta seg tid til å tenke
det er en kunst å ta seg tid til å drømme
det er en kunst å ikke la bekymringene kvele
livet

det er en kunst å leve
det er en annen kunst å leve lykkelig
det er en kunst å puste

hvert sekund er et unikt øyeblikk

hvert menneske er et unikt kunstverk

Marianne K. Haugstad

- Irene

Costa Rica

Min første surfetur

Is-salg i Manuel Antonio.
Montezuma


Tortuga island

- Irene

Hjemme i Bergen

Følte jeg måtte gi litt lyd fra meg for å fortelle at desember er bra i Bergen også!

Treningen var et slit da jeg kom tilbake fra Asia, men nå kommer det seg. Det er hvertfall god stemning på laget, og det gjør det morsomt å trene seg tilbake i form! (Arkivfoto, det er mye mer regn her i desember!!)

Jeg jobber masse på min elskede hjerteavdeling. Godt å være i siget der igjen, og jeg gleder meg til å begynne i klinikken etter jul!!

Månedens takk går til familien Skaale Sælen. Jeg har nemlig flyttet inn hos dem, og for en student er det virkelig luksus. Den 1. desember kom jeg ned på kjøkkenet og møtte tre pakkekalendere, en til Eirin, en til Andreas og en til MEG! En nydelig vertsfamilie, altså!

4 dagers fjelltur til Machu Picchu

Machu Picchu, den lenge hemmelige inkabyen som ikke ble oppdaget foer i 1911 og er helt uten paavirkning fra spanjolene.
Vi har faatt sansen for coca-te!

Gjengen paa tur =)

3 (eller 4) retters lunsj og 3 retters middag hver dag! Ikke akkuratt det en forventer paa fjelltur =)

Tilbake til barndommen paa teltplassen.. Mange tilskuere var rimelig fascinert av vaare norske leker (og norsk energi etter dagens gaaing!)

Dobesoek med hodelykt!

Gutta paa tur!

Irene tar utfordringen

Inspirert av Sigves "ikkje-ikkjelikeholdning" utfordret gjengen meg til aa gjoere 5 ting jeg ikke liker i loepet av 5 dager... Her er resultatet!

Dag 1: Spise en hel skive med honning

Dag 2: Bli tatt usminket morgenbilde av, uten aa sette opp Irenes falske bildesmil og uten aa ha andre stoettespillere med paa bildet.

Dag 3: Iskald dusj paa fjellet med full haarvask. Av hensyn til leserne er bildet sensurert =)

Dag 4: Hver gang en av vaare storfotografer (Ingvill og Christian) sprang opp paa en topp eller til et "fantaaaaastisk" bildested for aa ta bilde maatte jeg foelge etter og ta bilde av samme motiv. Kvelden ble brukt til storslaatt sletting av naturbilder med noe varierende kvalitet...

Day 5: Only talk english or spanish, even with the norwegian people.

Er noe lei av bildetaking, og engelsken har vel ikke akkuratt blitt saa mye bedre. Men: smaksloekene lever ennaa og jeg har ingen kroppslige minner fra is-dusjen! Gratulasjoner (og nye utfordringer) mottas med takk!

Lake Titicaca, soloeya og Copacabana

Titicacasjoen er med sine 3800 moh verdens hoeyest liggende innsjoe. (Vel, noe feilaktig ifoelge Lonely Planet, det finnes noen smaa innsjoer som ligger hoeyere.) Uansett: et fantastisk syn! Vi dro ut til soloya, som til gjengens glede levde opp til navnet sitt. Paa baatturen ut poesregnet det, men paa oeya ventet sol, sol sol!

Rester fra Inkakulturen paa soloeya. Tdiligere ble stedet brukt til ofring av mennesker og dyr, naa brukes det av turister til rasteplass... Alt til sin tid!

Utsikt over Copacabana. En koselig liten by med Bolivias eneste "public beach". Bikinien ligger foroevrig ennaa trygt nederst i sekken, gleder meg til varmere stroek!

- Irene

La Paz

Langt utenfor der turister vanligvis ferdes avla vi en vistitt... Landsbyen hadde lenge ventet paa regn og vi var ikke vanskelige aa be da vi ble bydd (hvordan i alle dager skrives det??) opp til regndans!

Vi har utforsket ruinene etter en pre-inka-kultur, Tiwanakhu. Her bodde det folk fra 1500 f.kr til 500 e.kr.

For aa vaere pen dame i Bolivia skal en ha mest mulig lag i skjoertet og ha stoerst mulig rumpe. Damene kalles cholitas, vi var paa (tro det eller ei!) : cholita - wrestling!

Jeg overlevde! "64 km of downhill mountain biking 3,600m vertical descent down the famous World's Most Dangerous Road ". Skikkelig adrenalin-kick! Eneste skade paa turen var en jente som kraesja i en buss.. Ellers er rumpa mi rimelig vond naa.. =)