Oss i kira, nasjonaldrakten som nesten alle går med. Å ha på kira fungerer fint for å vise at vi ikke er vanlige, rike turister som betaler 200 dollar dagen for visum, men gjester. Og så føler vi oss fine, da:)
Bhuddistmunker på Jonga Gompa (tempel). Det var festival da vi var der. Masse folk og religiøse prosedyrer...
Irene (blant kjentsfork: "djaro", som betyr venn) og Driver Tashi. En herlig kar som vi fikk skikkelig sansen for, begge to.
Vi har spist MASSE ris! Her lesser vår kjære husjelp fra gamle dager Wangmo på mat til oss. Det skal ikke spares på noe, vi fortjener nemlig det beste.
Som dere ser vet vi ikke helt hvordan vi snur bilder. Tips om hvordan dette gjøres på Mac tas imot med takk!
Brokpa Abbi! Ei nydelig dame som bor i spendalk-landsbyen i Riserboo. Hun ble veldig glad for litt besøk, og vi fikk en mangpong (agurk) i gave fra hennes lille grønnsakshage. 
Karma og Kinga Wangmo gjør siste innsats på en kira som vi skal få i gave. Vi fikk så mange gaver rundt omkring at det var helt rørende. De eier så lite, men gir gladelig bort det de har!
4 kommentarer:
Bildet av der og Brokpa-abi gav oss tårer i øynene Berit! Flott at bhutantueren ble en god opplevelse.
God tur videre Irene!
wangmo fikk meg til å gråte. jeg skulle så gjerne ha vært der.
bhutan er det beste landet. faktisk sånn at jeg har ambivalente følelser av å ha vokst opp der. for noen år, og for noen opplevelser, men det er så dumt å savne noe så fælt.
glad i deg bert. du er best.
bildet av deg og abbi forteller mer enn tusen ord om hvordan du er.
Dette var sterke saker for hjerte mitt, Berit. Husker du hva Karma sa til deg da vi forlot i 1994: "Ma gepchoa, berit. Ai djigu dribe" Så hulket alle, både de i bilen og alle de utenfor. Snufs.Akkurat nå er det mer vondt og godt!
Takk for at også vi "utafor" fikk vere med på tur til PG. Liv E
Legg inn en kommentar