tirsdag 27. november 2007

Lake Titicaca, soloeya og Copacabana

Titicacasjoen er med sine 3800 moh verdens hoeyest liggende innsjoe. (Vel, noe feilaktig ifoelge Lonely Planet, det finnes noen smaa innsjoer som ligger hoeyere.) Uansett: et fantastisk syn! Vi dro ut til soloya, som til gjengens glede levde opp til navnet sitt. Paa baatturen ut poesregnet det, men paa oeya ventet sol, sol sol!


Rester fra Inkakulturen paa soloeya. Tdiligere ble stedet brukt til ofring av mennesker og dyr, naa brukes det av turister til rasteplass... Alt til sin tid!




Utsikt over Copacabana. En koselig liten by med Bolivias eneste "public beach". Bikinien ligger foroevrig ennaa trygt nederst i sekken, gleder meg til varmere stroek!



- Irene

onsdag 21. november 2007

La Paz

Langt utenfor der turister vanligvis ferdes avla vi en vistitt... Landsbyen hadde lenge ventet paa regn og vi var ikke vanskelige aa be da vi ble bydd (hvordan i alle dager skrives det??) opp til regndans!






Vi har utforsket ruinene etter en pre-inka-kultur, Tiwanakhu. Her bodde det folk fra 1500 f.kr til 500 e.kr.



For aa vaere pen dame i Bolivia skal en ha mest mulig lag i skjoertet og ha stoerst mulig rumpe. Damene kalles cholitas, vi var paa (tro det eller ei!) : cholita - wrestling!



Jeg overlevde! "64 km of downhill mountain biking 3,600m vertical descent down the famous World's Most Dangerous Road ". Skikkelig adrenalin-kick! Eneste skade paa turen var en jente som kraesja i en buss.. Ellers er rumpa mi rimelig vond naa.. =)


fredag 16. november 2007

Soer Amerika

Jeg er i La Paz! I anledning hoeyden (bor paa ca 3400 m) proever vi aa ta det mest mulig med ro de foerste dagene - maa virkelig holde oss i skinnet for aa gaa i sneglefart opp bakkene her..

Har vaert paa coca museum (visste du at cocablader var en viktig ingrediens i coca cola frem til 1912?), sett kirker og palass, vaert paa heksemarked, vandret rundt i byen, tatt taxi for 2 kr hver og matet duer.

Skulle ta bilde av Ingvill og Kristine i prat med noen bolivianske damer i dag, noe som endte med at jeg ble kastet poteter og blodig kjoett etter - det er herved slutt paa snikfotografering! =)

Til Berit: Jang nan kapni garinanka dila kapni haptur sjanang piwa. Jang nan kapni chani la dikpe la. Hilsen din djaro

- Irene i Bolivia

torsdag 15. november 2007

Jeg har bestemt meg!


Fra i dag er dette mitt midlertidige hjem! Der skal jeg bo fram til jul, i anledning at jeg har leid ut rommet mitt til da.
Hvorfor jeg ikke drar til Marokko?

- Det var så godt å komme tilbake til Bergen etter to fantastiske måneder stappfulle av inntrykk og opplevelser.
- Herlig å møte vennene mine i regnvåte Bergen igjen.
- Jeg har ikke trent på lenge, og det er jo treningsleir i Marokko!
- Da jeg satt på flybussen ringte de fra hjerteavdelinga. "Du e hjemme nå! Vil du jobbe?" Jeg ble glad, og kom på hvor koselig jobb jeg har her!
- Den viktigste grunnen: Jeg føler det er rett å være i Bergen akkurat nå! Det gir med ro i sjela å ha tatt den avgjørelsen, etter mye fram og tilbake...



Ida og Ådne: Jeg vet jeg hadde fått det veldig bra sammen med dere Marokko også. Jeg trives jo så godt sammen med dere! Men som vi har snakket om er jo livet fylt av små og store valg. Og jeg tror jo at det finnes en som vil veilede oss i valgene våre. Så derfor blir jeg her i Bergen nå, og gleder meg til dere kommer tilbake!

- Berit i Bergen

onsdag 14. november 2007

En liten tur innom India!

Vi var 3 dager i India før vi det var tid for å skille lag. Noen fine dager i et travelt land.



Så masse folk på en gang er det lenge siden vi har sett!




Vi ble møtt med velkomstdans på Parkijuli Christian Hospital, hvor vi overnattet en natt.




Har aldri før vært så lei av ris som vi er nå! Vi måtte rett og slett ty til Mc Donalds i Mombay... og det er ikke likt oss:) Men veggisburger i anledning frykt for den meget omstridte fugleinfluensaen var herlig. De solgte forresten ikke hamburger der. Hinduer og muslimer ville ikke kommet dit da!

Slutt på Asia betyr slutt på Berits og Irenes tid sammen på reisefot. Nå drar Berit til Norge og Marokko, mens Irene tar turen til Sør- Amerika. Det er trist at tiden vi har hatt sammen på reise er over nå. Dette har vært fantastisk!
Men kjære lesere av denne flott bloggen: Ikke fortvil! Vi skal oppdatere fortsatt, på hver vår kant av kloden! Se hva som skjer...

tirsdag 13. november 2007

Småglimt fra Bhutan

Det har vært fantastisk fint å møte vennene i Bhutan igjen! Nå er de våre begge sine venner! Vi har blitt så godt tatt imot overalt, og bhutanesere viser en enorm gjestfrihet! Nydelige folk. For Berit har det vært godt å kjenne at båndene til menneskene og stedene fortsatt er sterke, selv etter 13 år som nordmann. Her er noen småglimt fra de to ukene i det lille fjellandet:

Oss i kira, nasjonaldrakten som nesten alle går med. Å ha på kira fungerer fint for å vise at vi ikke er vanlige, rike turister som betaler 200 dollar dagen for visum, men gjester. Og så føler vi oss fine, da:)

Bhuddistmunker på Jonga Gompa (tempel). Det var festival da vi var der. Masse folk og religiøse prosedyrer...



Irene (blant kjentsfork: "djaro", som betyr venn) og Driver Tashi. En herlig kar som vi fikk skikkelig sansen for, begge to.



Vi har spist MASSE ris! Her lesser vår kjære husjelp fra gamle dager Wangmo på mat til oss. Det skal ikke spares på noe, vi fortjener nemlig det beste.

Som dere ser vet vi ikke helt hvordan vi snur bilder. Tips om hvordan dette gjøres på Mac tas imot med takk!


Brokpa Abbi! Ei nydelig dame som bor i spendalk-landsbyen i Riserboo. Hun ble veldig glad for litt besøk, og vi fikk en mangpong (agurk) i gave fra hennes lille grønnsakshage.




Karma og Kinga Wangmo gjør siste innsats på en kira som vi skal få i gave. Vi fikk så mange gaver rundt omkring at det var helt rørende. De eier så lite, men gir gladelig bort det de har!

fredag 2. november 2007

Vi er i Bhutan!

Endelig er vi fremme i Berits barndomshjem. Etter 3 dager med oppkast og diare, til tider spying over samme doskaal, er naa baade magen og humoeret paa topp!!

Vi har kommet oss til Thimpu, hovedstaden, og kjoerer videre mot Riserboo og Pemagatsel i morgen. Til vaar store glede har vi samme sjaafoer som misjonen alltid har brukt: "driver Tashi". Han kan ikke et ord engelsk og kan verken lese eller skrive, godt Berit sine sharcharp-kunnskaper er saa gode som de er (sitat Irene)! =) En herlig gammel mann!

Naa er det tid for aa sjekke ut Thimpu, "driver Dechen" (dattera til driver Tashi) viser oss rundt.